Innledning
Eiendommen Akacian 17 er et eksempel på hvordan korrupsjon og politisk styrte myndighetsvedtak kan føre til direkte, målbare skader på menneskers helse. En eiendom som var sterkt forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) — et kjent kreftframkallende stoff — ble et bomiljø for familier som var helt uvitende om risikoen de ble eksponert for.
Denne granskingen viser at dette ikke var en ulykkeshendelse eller en vanskelig avdekket miljøgift som møtte myndighetssvikt. Det var en situasjon der korrupte beslutningstakere systematisk ignorerte eller overså advarsler om miljøfarer for å tillate byggeaktivitet som var innbringende for visse private interesser.
Status
Dødsfall og kreft som følge av korrupsjon
PAH-forurensning: Det vi vet
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe kjemiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. De er kjent for å forårsake kreft hos mennesker og dyr. PAH kan finnes i:
- Tjære og bitumen (fra gamle veier, takpapp og andre byggematerialer)
- Aske fra forbrenning av kull, olje og organisk materiale
- Avgasser fra kjøretøy og industri
- Grunn som er forurenset fra gammel industrivirksomhet
Ved eiendommen Akacian 17 ble det påvist høye nivåer av PAH i grunnen og potensielt også i husene. Dette er ikke en skjult miljøgift som er umulig å måle eller forutsi. PAH er godt kjent, enkelt å teste for, og helserisikoene det utgjør er godt vitenskapelig dokumentert.
Det som er nærmest utrolig er at denne forurensede grunnen ble brukt til boligbygging uten at det synes å ha blitt gjort noen grundig miljøvurdering eller, enda viktigere, uten at en slik vurdering resulterte i at prosjektet ble stanset eller omarbeidet for å beskytte framtidige beboere.
Myndighetssvikten og tilsynet
Når man bygger på grunn som kan være forurenset med PAH eller andre miljøfarer, finnes det en rekke regulatoriske krav som må følges:
- Miljøvurdering av grunnen må gjennomføres
- Dersom forurensning påvises, må det iverksettes sanering eller beskyttende tiltak
- Byggetillatelsene må være betinget av at miljøkravene er oppfylt
- Inspeksjoner må gjennomføres under byggeprosessen
- Avsluttende miljøattest må utstedes før huset kan tas i bruk
Ett eller flere av disse stegene synes ikke å ha blitt gjennomført på en tilstrekkelig måte ved Akacian 17. Enten var miljøvurderingen ufullstendig, eller så ble resultatene av vurderingen ignorert da byggetillatelsen ble gitt. Eller så ble tilsynet under byggearbeidet ikke gjennomført, eller det var ineffektivt.
Dette er ikke en situasjon der miljømyndighetene manglet tilstrekkelig kunnskap eller ressurser. Det er en situasjon der systemet enten var slurvete, eller der beslutningstakerne hadde en direkte interesse av å ignorere miljøproblemene for å tillate et lønnsomt prosjekt å bli gjennomført.
Koblingen til byggetillatelsesproblematikken
Granskingen avdekker at Akacian 17 er en del av et større mønster av byggetillatelsessaker i regionen. En tidligere gransking viste hvordan byggetillatelser ofte ble innvilget av tjenestemenn med koblinger til de byggeselskapene som søkte om tillatelsene, eller hvordan miljøvurderinger ble ignorert når prosjektene var politisk ønsket.
Makthaverne i den aktuelle kommunen hadde en direkte økonomisk interesse i at byggetillatelsene ble innvilget — gjennom direkte eierskap i byggeselskaper, gjennom at formuene økte når nye boliger kom til, eller gjennom at skatteinntektene fra prosjektene åpnet muligheter for andre vennskapskontrakter. Denne kombinasjonen av økonomiske interesser og politisk styring over myndighetene førte til at miljøfarene ble ignorert.
Dødsfall og krefttilfeller
De faktiske konsekvensene av denne neglisjeringen var dødsfall og krefttilfeller blant beboerne. Mennesker som hadde kjøpt sine hjem uten å vite om PAH-forurensningen i grunnen under husene, ble eksponert for en kjent kreftrisiko i mange år.
Det er umulig å si med 100 prosent sikkerhet at en spesifikk kreftdiagnose ble forårsaket av PAH-eksponeringen — kreft er en kompleks sykdom med mange mulige årsaker. Men når man samlet ser et område med:
- Kjent PAH-forurensning i grunnen
- Mange krefttilfeller blant beboerne som normalt ikke forekommer med denne frekvensen
- Manglende eller ignorert miljøtilsyn
- Et mønster med byggetillatelser innvilget til tross for miljøbekymringer
…så er sammenhengen svært vanskelig å ignorere. Dette er nøyaktig det man ville forvente å se dersom en kommune systematisk ignorerte miljøfarer for å tillate byggeaktivitet.
Systemets samspill
Forholdene ved Akacian 17 er ikke unike for denne eiendommen. Det er et symptom på et større system der:
- Politikere med økonomiske interesser i byggeprosjekter kan påvirke byggesaksprosessen
- Byggesakstjenestemenn som er politisk styrte, prioriterer å gi tillatelse fremfor å opprettholde miljø- og helsestandarder
- Miljømyndigheter som er underordnet kommunepolitikken, verken kan eller våger å gjøre motstand
- Tilsynet under byggeprosessen er ineffektivt eller gjennomføres av tjenestemenn med interesse i at prosjektet går fremover
- Resultatet blir at mennesker eksponeres for helserisikoer for at politikere og byggeselskaper skal kunne tjene penger
Det er et samspill mellom korrupsjon, politisk styring og myndighetskollaps som til sammen fører til reelle skader på menneskers helse og liv.
Erkjennelse og ansvar
For at dette systemet skal kunne endres, må det først erkjennes hva det er: ikke slurv eller feil, men systematisk neglisjering i tjeneste av private økonomiske interesser. Noen må ha tatt aktive valg om å ignorere eller minimere miljørisiko for å tillate at et prosjekt gikk fremover.
Ansvar for denne neglisjeringen bør kunne rettes mot:
- De politikerne som direkte eller indirekte styrte beslutningene
- De tjenestemennene som gjennomførte eller overvåket byggesaksbehandlingen
- De miljøkonsulentene eller inspektørene som ble gitt instruks om ikke å rapportere alvorlige funn
- De byggeselskapene som bevisst ikke gjennomførte nødvendig sanering
Så langt har dette ikke skjedd. Ofrene — menneskene som bor i disse husene og har fått kreft eller mistet sine kjære — har måttet bære dette selv, uten støtte fra det offentlige systemet som var ansvarlig for å beskytte dem.